The Opposite of Loneliness

22. Oktober. 2014: Har du noen gang tatt opp en bok og lest første side og vist at denne kommer til å bli en ny favoritt uansett? Det var det som skjedde med meg tidligere i dag når jeg leste introduksjonen til boken The Opposite of Loneliness: Essays and Stories av Marina Keegan.
Marina Keegan var 22 år gammel når hun døde tragisk i en bil ulykke, en uke etter hun hadde blitt ferdig på Yale. Hun hadde en lys fremtid forran seg, en jobb i the New Yorker, en fremtid som skribent og mulig forfatter. Etter hun døde ble oppgaver og historier hun skrev samlet i denne fine boken på rundt 200 sider. Den siste oppgaven hun skrev het "The Opposite of Loneliness" og det er en fantastisk vakker oppgave. Den handler om fremtiden og håpet som ligger i fremtiden, om å innse hvor ung man er når man er ferdig med universitetet og hvor mye tid man har fremfor seg, om vennskap og håp.. Det er vel det som gjør den så uendelig trist, fordi hun døde. Hun skriver vakkert, med nære beskrivelser og mye følelse, ja det hun har skrevet er ikke perfekt, men man kan virkelig se potensialet i det.

"Marina wouldn´t want to be remembered because she´s dead. She would want to be remembered because she´s good."

“Something about the stillness or my state of mind reminded me of the world’s remarkable capacity to carry on in every place at once.”

"We don´t have a word for the opposite of loneliness, but if we did, I could say that´s what I want in life."

Jeg anbefaler alle som kan lese engelsk å lese denne boken, ikke fordi den er perfekt, og ikke fordi Marina er død, men fordi den er god. Hun skriver godt, selv om det ikke er perfekt. Det er interessante noveller hun forteller om alle typer mennesker og de er alle vakre på sin egen måte.


Bergen update: Jeg koser meg utrolig mye her, det er så fiiint og naturen er så fin og det er så fantastisk norskt. Gleder meg til å se så mye jeg kan i dag også!