regnvær

Jeg våkner til regn som trommer mot vinduet og taket. Jeg bor i tredje etasje, nærmest himmelen, nærmest verden utenfor. Vinden roper ut, lange ensomme rop. Regnet faller støtt. 

Det er noe ensomt med regnvær. Hele verden stopper. Det er færre folk ute, fordi de vil unngå å bli våte, unngå å bli syke, de vil bare unngå himmelens tårer, de tenker det er noe stygt, at regnvær er stygt vær. Jeg tror bare at det er annerledes. 

Når det regner kan man gå rundt uten alt styret av en solfylt dag, men blir gjennomvåt, men det er noe fint med det også, fordi man setter så mye mer pris på å ta på se nye klær når man kommer inn. Setter pris på å ta en varm dusj. Setter pris på store lubne sokker som holder de kalde værbitte tærne varme. Setter pris på musikken regnet lager når det trommer på taket, du kan lukke øynene og høre den ensomme rytmen, i slag med det ensomme ropet til vinden, som om de ringer ut til hverandre, begge ensomme. Setter pris på å kunne være inne, å kunne se en film og drikke kakao, uansett hvilken årstid det er, bare fordi det regner. Setter pris på å komme inn på en butikk når man handler. Setter pris på paraplyer. Setter pris på å kunne spille brettspill med familie. Setter pris på å ikke se på tv hvis det tordner også.

Regnvær er magisk, ikke ta det forgitt.

---

03. Januar, 2014: Det regner i dag og jeg liker regnvær. Det er så fredfullt. Nå skal jeg møte en venninne i byen for å gå på kafe. Jeg er så glad for livets små gleder.