kanskje

Det er stille nå. Vi står overfor hverandre. Blikkene våre møtes ett langt øyeblikk. Det er en tristhet i dette, det vet vi begge.

"Jeg vet ikke hva jeg skal si.", sier du, du ser på meg med de store grønne øynene dine.

Øynene dine var det første jeg forelsket meg i. 

De hadde en uskyldig og håpefull glød.

"Det går fint.", sier jeg. Det lange håret ditt faller over det ene øyet, som ett slør.

Jeg likte håret ditt når vi først møttes, det var rødt og vilt, 

som ild, bare vakrere. 

"Jeg vet hva vi er - og hva vi ikke er.", sier jeg lavt og stirrer bort på deg.

Når vi møttes hadde jeg så mye håp. 

Håp om at det skulle bli oss,

at vi skulle holde ut.

Du ser ned på hendene dine en stund. Vi står der i stillheten. Så ser du på meg igjen.

"Det er kanskje for det beste..", stemmen din er liten, trist.

"Kanskje."

"Kanskje."

/ Teksten er skrevet av meg / Bildet er tatt fra tumblr /