Monday, April 14, 2014

and a part of her soul was left there, in that place, as a memory.

Her om dagen gikk jeg en tur der jeg vokste opp. Jeg besøkte barneskolen jeg gikk på og så alt for første gang på noe som virker som en evighet, noe som er rart, siden det ikke er så lenge siden jeg var der sist, men jeg tror det var hele situasjonen jeg var i nå når jeg gikk der denne gangen. Det å faktisk mimre, med intensjonen å gjøre det, ikke bare at det skjer automatisk, men å faktisk prøve å huske, det var det jeg gjorde denne gangen. Det var grått vær, regnet litt, og jeg var helt alene, det var vel derfor jeg endte opp som jeg gjorde.

Går tur og spiser grønt eple.

Vi pleide å ha idrettsdag her når denne banen bare var gruslagt.

Vi pleide å sitte her å prate i flere timer. 

Det pleide å være en stor haug her hvor vi lekte kongen på haugen på ett tidspunkt.

Dette er taket hvor noen klatret opp og satt når det var fint vær og vi var de eldste på skolen.

Dette pleide å være "grusbana".

Asfaltbana, som fortsatt er lagd av asfalt.

Rett under den blinken ble jeg truffet av en fotball i magen når jeg gikk i førsteklasse. Jeg hadde en frykt for å gå forbi her hele barneskolen på grunn av det. Seriøse traumer.

Den fjellveggen satt/sto vi på når folk spilte fotball og andre ting på banen.

...og denne benken også.

Her klatret vi en gang.

Under det halv-taket stod vi presset sammen og frøs rumpa av oss når det var stygt vær og vi ble tvunget til å være ute. Good times.

Denne gyngehest-greia, var utrolig populær i 1-3 klasse. It was the shit man.

Her hang vi opp ned som akrobater.

"Veldig ensom og forlatt lekespade søker nytt kjærlig hjem og snill lekekamerat."
"Desperatly lonely and abandoned toyshovel seeking new and loving home"

Den kanten satt vi på første dagen av førsteklasse. 

Førsteklasse dekor. Awesome.

Fine blomster, den blomsterkassen har alltid vært der (...hvertfall i 15år)

Vi lekte her også. Den vippe-tingen var kul og vi klatret opp på lekebil taket.

The stairs of doom! Hadde seriøs redsel for disse trappene, jeg tenkte alltid at jeg kom til å falle og dø (yey, think happy thoughts).

Langs denne muren bor det små-frosker som vi pleide å fange.



/ Bildene er tatt av meg, med mobilen, så kvaliteten er ikke på topp. Oh well. /


No comments:

Post a Comment

Sharing is Caring ♥